Styrkekast til besvær

 

Det er jo klart at når ein spelar fleire turneringar og klubbkveldar utan å ta seg bryet med å sjekke om makker legg styrke eller fordeling på honnørutspel, er det nødt til å skjære seg før eller sidan. Her skar det seg for Arild og meg:

 

S/Ingen

9 6 3 2
D
9 8 2
kn 9 7 4 3

 

D 10 7 4
E 10 7 3
E K 7 6 5
-

 

K kn 5
kn 9 8 4
10 4 3
6 5 2

 

E 8
K 6 5 2
D kn
E K D 10 8

 

 

Vi sat øst-vest og meldingane gjekk slik:

 

Vest (Arild)

Nord

Øst (meg)

Syd (heldige Anton)

 

 

 

1 kløver

X

Pass

1 hjerter

2 kløver

2 hjerter

3 kløver

Pass

Pass

3 hjerter

Pass

Pass

4 kløver

Pass

Pass

Pass

 

 

Arild spelte ut ruter ess, og i min iver etter å syne svakhet i ruter og helst få han til å skifte til spar, la eg ruter ti. I Arild sin verden måtte dette vere ein dobbelton, så han fortsette med ruter konge og endå ein ruter til den no godspelte ruter ni i bordet. Speleførar kasta spartaparen sin, og innkasserte glad og fornøgd sine ti stikk. Genistreken min svinga 16 poeng…