Dette spelet vart opprinneleg skrive av Frode Holen. Denne artikkelen er skriven av GeO Tislevoll i Adressavisa.

Eventyr

Frode Holen er for mange her i Trondheim en ”gammel” kjenning, og han er en god venn av undertegnede. I Skien dukket han opp som kvalifisert for parfinalen for Fjordane krets hvor han er en av de beste spillerne. Han er nå bosatt i Sandane og har blant annet tatt på seg å skrive en lokal bridgespalte der nede. Jeg har fått se et par eksempler, og ikke overraskende behersker han det veldig bra, selv om han naturlig nok sliter litt med nynorsken. Dette spillet fra parfinalen har han latt meg sakse fra spalten sin, og jeg må si det er et vanvittig eventyrspill han forteller om. I hovedrollen finner vi et ungt par fra Holens egen krets, Jens Sagevik og Arild Hoff.

Giver Nord, alle i sonen.

	E K 7 E K 10 6 5 E kn E K kn
Kn 6 5 D kn 9 4 K 10 9 6 7 2		D 10 8 8 7 3 2 D 10 9 6 5 3
	9 4 3 2 3 2 D 8 7 5 4 8 4

Sagevik åpnet som nord med 1 kløver etter Presisjons-systemet, dvs. han viste minst 16 hp. Det skal en si han hadde. 27 hp og en pen femkortsfarve er ikke dagligdags. Men Hoff hadde ikke mye å bidra med og slo av med 1 ruter (0-7 hp). Nå hoppet nord til 2 hjerter som var naturlig kravmelding. Syd var tvunget til å melde, og valgte 2 spar som ikke viste noe styrke, men lovte femkorts spar. Jeg vil anta at de etter dette spillet fikk avtalt en eller annen form for ”second negative”, slik de fleste bruker i forbindelse med ”Halles-to” åpning. Hoff fikk sikkert litt hakeslepp sekunder senere, for Sagevik meldte 6 spar uten flere dikkedarer. Kontrakten er mildt sagt for hard, men ikke fullstendig uten sjanser. I praksis er han dog avhengig av snill sits pluss et par mirakler, og som du ser satt ikke hjerteren så snilt som den kunne ha gjort. Kløver syv kom ut til bordets ess. Hoff tok for ess, konge i spar før han gikk på hjerteren. Ess, konge i hjerter ble spilt fulgt av en hjerter mot hånden. Øst trodde på opplysningen om at syd skulle ha fem trumf og så ingen grunn til å stjele, så han kastet en kløver. Nå fulgte ruter til knekten og nok en hjerter fra bordet. Øst var fremdeles i halvsøvne og kastet nok en kløver. Hoff stjal med sin siste trumf, og endelig var hjerteren godspilt. Han gikk så inn på bordet på ruter ess og spilte sin siste trumf. Begge motspillerne fulgte velvillig, og det var ikke det dummeste at øst kom inn. For han hadde bare kløver og måtte avslutte fra damen opp i saksen. Ett stikk i trumf var dermed alt øst/vest fikk. Selvsagt burde 6 spar vært betet – det var flere muligheter til det – men som i eventyrene gikk det bra til slutt.

Jonill:

Eg spurte Arild om dei hadde avtalt second negative… det har dei sjølvsagt ikkje J