Styrkekast til besvær

Det er jo klart at når ein spelar fleire turneringar og klubbkveldar utan å ta seg bryet med å sjekke om makker legg styrke eller fordeling på honnørutspel, er det nødt til å skjære seg før eller sidan. Her skar det seg for Arild og meg:

S/Ingen	9 6 3 2 D 9 8 2 kn 9 7 4 3
D 10 7 4 E 10 7 3 E K 7 6 5 -		K kn 5 kn 9 8 4 10 4 3 6 5 2
	E 8 K 6 5 2 D kn E K D 10 8

Vi sat øst-vest og meldingane gjekk slik:

Vest (Arild)	Nord	Øst (meg)	Syd (heldige Anton)
			1 kløver
X	Pass	1 hjerter	2 kløver
2 hjerter	3 kløver	Pass	Pass
3 hjerter	Pass	Pass	4 kløver
Pass	Pass	Pass

Arild spelte ut ruter ess, og i min iver etter å syne svakhet i ruter og helst få han til å skifte til spar, la eg ruter ti. I Arild sin verden måtte dette vere ein dobbelton, så han fortsette med ruter konge og endå ein ruter til den no godspelte ruter ni i bordet. Speleførar kasta spartaparen sin, og innkasserte glad og fornøgd sine ti stikk. Genistreken min svinga 16 poeng…